…til nytt nettsted. Her finner du den nye reisebloggen. Har tatt med meg de gamle artiklene og flyttet dem din. I tillegg blir nye poster bare å finne på nettstedet www.toppenavnorge.no. Idag kan du blant annet lese om nakenbad i oktober
Husk at du kan abonnere på innlegg fra reisebloggen ved å trykke på det lille ikonet nede til vesntre for kameralinsen. Velkommen på besøk:-)
Det er ikke så ofte jeg får anledning til å skrive om turer jeg ikke kan være med på selv. Men her kommer et forslag til kvinner som vil oppleve noe spesielt i høstfjellet.
Kvinnefestivalen 2010 er nemlig rett om hjørnet. Rettere sagt 21.-24. oktober.
Jeg var på Skeikampen og Thon Hotel Gausdal i forrige uke. Her fant jeg en liten lapp som fanget min interesse. Den handler om Kvinnefestivalen. “En feiring av din feminine intelligens” er undertittelen. Og det fortsetter slik: Forèn din styrke med sensitivitet. Din logikk med intuisjon og din seksualitet med spiritualitet.
Inte mindre, altså:-)
Her skal det være sang, dans, meditasjon, gratis massasje, fullmånekveld. Og det skal ule over fjellheimen denne helga. Hør bare her: Volve heks, villkvinne, kvinnens mysterier. fred og forsoning, unyttig tid, myter og arketyper. For å nevne noe. Jeg kan, av forståelig grunner, ikke lage noen rapport fra selve festivalen. men jeg håper det er noen kvinelige lesere der ute som kan gjøre det. Jeg stiller selvsagt bloggplass til disposisjon.
Festivalen arrangeres av Aruna-Akademiet
Har du lyst til å imponere venner eller kolleger? Da ha du virkelig sjansen nå. Oslos Icebar er nemlig til salgs. Og på auksjonen kan du legge inn bud på isbaren du kan ta med deg hjem. Men du må skynde deg. Det er få timer igjen.
Isbaren ligger i Oslo sentrum og du får sikkert et tips eller to på hvordan du kan frakte den med deg isbaren hjem.
Her er pressemeldingen som er sendt ut i forbindelse med auksjonen. Pluss et par reisetips fra meg:
ICEBAR OSLO by ICEHOTEL har lokket tusenvis av både Oslo-folk og tilreisende til Kristian IVs gate 12 siden åpningen i november i fjor. En sentral del av ICEBAR-konseptet er at temaet endres én gang i året og ledende designere inviteres til å skape et helt nytt interiør og skulpturer.
I Oslo skjer det første hamskiftet nå i høst med nyåpning 28. oktober, og ditt hjem kan bli neste stoppested for baren som skal skiftes ut.
33 bud har kommet inn
– Å besøke ICEBAR er en opplevelse som skiller seg fra alle andre bar- og restaurantbesøk i Norge. Nå kan privatpersoner eller bedrifter få denne opplevelsen hjem eller på arbeidsplassen. Vi har lagt ut hele baren på QXL, og begynte med en utropspris på 200 kroner. Etter 33 bud er vi nå i opp i 500 kroner og det er fortsatt mulighet til å få isbaren til en billig penge og samtidig støtte et godt formål, sier daglig leder Joachim Langebrekke Larsen ved ICEBAR OSLO by ICEHOTEL.
Isbaren i Oslo ble verdens tredje og største ICEBAR by ICEHOTEL da den åpnet i samarbeid med Thon Hotels i fjor høst. Baren bygges opp fra grunn av med is fra Torneelven i Lappland i Sverige.
Her kommer jeg med en lite reiseopplysning: Har du lyst til å oppleve Nordlyset på sitt aller heftigste skal du dra til Narvik og ta toget mot Kiruna. Gå av på stasjonen Abisko. Her kan du overnatte på sveriges største turistforeningshytta. Og ved hytta har de eget nordlysobservatorium. For et par år siden hadde jeg en av de heftigste netter ute her. Vil du ha en natt i et skikkelig ishotell skal du ta turen videre innover i Sverige – til Jukkasjärvvi.
Pengene går uavkortet til WWF
Pengene som kommer inn fra auksjonen, går uavkortet til WWFs isbjørnprosjekt i Arktis. WWF jobber både overfor myndigheter og bedrifter for å redusere utslipp av klimagasser, og finansierer forskning på konsekvensene av global oppvarming for isbjørner. Auksjonen varer frem til midnatt søndag 10. oktober.
– ICEBAR by ICEHOTEL bruker helt naturlig og helt ren is fra Torneelven i Lappland, og er opptatt av å behandle miljøet på mest mulig måte. Vi ønsker derfor med denne auksjonen å rette oppmerksomheten mot issmelting i Arktis. Isbjørnen er på toppen av næringskjeden i Arktis og derfor svært sårbar for issmelting og endring i økosystemet, sier daglig leder Joachim Langebrekke Larsen.
Fakta om auksjonen:
Utropspris: 200 kroner
Vekt: 1600 kg (kun baren) – hele isbaren består av 60 tonn is.
Må hentes.
ICEBAR OSLO bistår med nedmontering
Varighet: frem til søndag 10. okt kl. 24.00.
Auksjonen finner du her: http://www.qxl.no/pris/alt-det-andre/veldedighet/verdens-stoerste-isbar-kan-bli-din/v/an620560330/
Se vedlagte bilder for ytterligere informasjon.
Om ICEHOTEL
ICEHOTEL er en av Nord-Europas mest kjente landemerker. Lokalisert 200 km nord for polarsirkelen i Jukkasjärvi, har selskapet blitt kjent for sin innovative kunst i is og snø. Tilreisende fra hele verden besøker Jukkasjärvi for å se krystallklar is fra Torneelven som benyttes som byggemateriale for kunst og større konstruksjoner – i Sverige så vel som internasjonalt.
ICEBAR by ICEHOTEL er et franchise-konsept som per i dag har etablert seg i København, Tokyo og Oslo. I Oslo driftes konseptet av Thon Hotels. Du finner mer informasjon om ICEBAR OSLO her: http://www.icebaroslo.no/
Dagens idè til blogginnlegg har jeg fått etter å ha lest bildesjef Stig B. Hansens (A-magasinet) spalte Ord i Bilder.
Her slår han et slag for at de unormale burde fått laget årets statsbudsjett. De med grå stær, med gangbesvær, dårlig ånde eller grå stær. Mobbeofrene. Hva om de fikk makten og fikk lage statsbudsjett èn gang? Dèt skulle blitt budsjett det, mener Hansen. Jeg gliste bredt da jeg leste det. Og synes det er en strålende idè.
Hva med å overføre det til reiselivet? Hvorfor er det alltid de store og sterke som sitter i ressursgrupper? Hvor er det de tunge kjedene som høres mest i høringsuttalelser
På jakt etter de små skattene. Foto: Odd Roar Lange
Hvorfor er det folk med lik og kjedelig utdannelse som skal finne frem til de kreative beslutningene?
Hva med å slippe til de som er små? De minste. Lytte til dem og ta dem på alvor. Samle dem i grupper som høres og som får bestemme. Mulig at de ikke har diplomøkonomutdannelse, ikke har så lang cv, ikke har palisanderskrivebord og dyr mac på kontoret. Eller mangler sekretær som svarer på eposten hans/hennes.
Men det hadde blitt et ganske kult budsjett i Innovasjon Norge. Og for NHO Reisesliv. Det hadde rett og slett vært utrolig morsomt.
Heia Stig B. Hansen og hans idè. Heia elle dere små i norsk reiseliv.
Noen ganger er tåke en skikkelig plage. Andre ganger skjuler den bare en flott perle. Som den vi fant i dag morges.
Til topps på Skeikampen. Foto: Odd Roar Lange
I to dager hadde vi vært på Thon Hotel Gausdal på Skeikampen. Et tradisjonelt høyfjellshotell som kanskje mangler litt personlig sjarme, men som er et veldig bra hotell for barnefamilier. Basseng, bra lekerom, god plass og personale som tåler litt støy. God løsning i høstferien. Men de som har vært der den første delen av høstferien i uke 40 har fått satt tålmodigheten på prøve. Tåke, tåke, tåke og tåke. Kun avbrutt av regn og vind.
Vi utvidet oppholdet og stolte på yr.no. Takk og pris. For idag våknet vi til sol, sol og sol. Herlig. Skeikampen badet i sol og høstfarger. I går var alt grått. Idag var alt flott.
Glede over sola. Og toppturen. Foto: Odd Roar Lange
Tur til topps med stolheisen og der ventet en utsikt fra Skeikampen – i toppklasse. Kast deg i bilen, kom deg til fjells. Det er meldt mer finvær. Og nå er rom 115 dessverre ledig. Oppdrag i hovedstaden ventet. Gleder oss til å prøve Skeikampen til vinteren.
Journalister er flinke til å skryte av fine steder vi har vært på. Vi lager fine reportasjer med store bilder. Men hva når vi opplever en fiasko. Skal vi sladre?
Jeg mener at journalister i alt for liten grad tør fortelle om dårlige opplevelser. Særlig når det gjelder dårlig service, dårlige produkt eller andre negative øyeblikk. Et unntak gjelder restaurantspalter (som dessvere er anonyme), sportsjournalister og plate/bokanmeldere. Men her ligger det rett og slett en forventning i at journalister skal si hele meningen sin. Og: navngi produktet.
God eller dårlig service? La leserne få vite det. Foto: Odd Roar Lange
Når journalister en sjelden gang tør skrive om sine dårlige opplevelser lar vi ofte den kritiserte slippe unna søkelyste fordi vi anonymiserer dem. I norske aviser er det tradisjon for leserspalter – enten via sms, mail eller brev. Her kan en skryte av navngitte bedrifter. Eller ta opp store og små bekymringer. Men straks en leser opplever dårlig service blir bedriftens navn holdt skjult. Hvorfor? Dersom målet er å gjøre service og opplevelser bedre nytter det ikke å skjule dem bak anonyme bedriftsbetegnelser. Det gjør at de dårlige kan gjemme seg og de flinke blir uskyldig mistenkt.
Jeg mener at leserbrev/på-tråden-meldinger og lignende, med kritikk, bare svært i liten grad skal nå frem til spaltene. Fordi det kan være hevnmotiv, konkurransemotiv eller annet som ligger bak. Men når vi journalister, i petitspalter, reportasjer eller kommentarer setter fingeren på dårlige service syne jeg vi skal være flinkere til å navngi bedriften eller produktet. Så får vi heller gi den kritiserte retten “samtidig tilsvarsrett”. På denne måten må butikker med sur betjening, kafeer med dårlig kaffe, restauranter med dårlig renhold og bussjåfører som råkjører og skjeller ut passasjerer skjerpe seg – eller finne seg i å bli navngitt av journalister som har publikums mandat til å være kritikere. Slik at andre kunder kan få muligheten til å velge en annen konkurrent.
Skal norsk natur være uberørt og uten tilrettelegging, eller skal vi tåle gjerder, stier, trapper og hyller i fjellet og strandkanten? Jeg mener det er på tide å komme et skritt videre. Mot mer tilrettelagt turisme.
Foto: Innovasjon Norge
I gårsdagens av Romsdals Budstikke har turbokforfatter Kai A. Olsen et langt og godt innlegg om tilrettelegging av turisme. Jeg deler mange av hans synspunkt. Bortsett fra avsnittet om været:
“Vi må huske at at dårlig vær er mer regelen enn unntaket på Nordvestlandet”, mener Olsen.
Han tar heldigvis feil. Det er flere dager med godt vær enn med dårlig vær i løpet av et år. Ellers hadde det vært tøft å bo her:-)
Olsen har sett nærmere på tilrettelagt fjellturisme i utlandet. Han viser til mange gode eksempler på hvordan man kan gjøre tøffe turstier trygge for almennheten ved hjelp av fine broer og kjettinggjerder. Flott.
Tilrettelagt fjellturisme. Et godt eksempel på suksess. Foto: Odd Roar Lange
Fjellturisme har mange gode sider. Det skaper arbeidsplasser, det er bra for nasjonens folkehelse og for den enkeltes private helse. Sånn sett tror jeg det ville vært god investering å hente penger fra sosialbudsjettet til å bygge ut turstier i bynære områder. I mange byer, blant annet Molde, har det vært brukt store summer på å gjøre bymarka tilgjengelig med brede turveier til fjells. Responsen har vært overveldende. Utfartsgleden i Molde er større enn noen gang. Flott.
Hva så med de litt mer grisgrente fjellområder? De uberørte toppene, de djupe juvene, steile fjellveggene osv.
Velg ut noen av dem og gjør dem tilgjengelig. Gjør som på stien til Preikestolen: lag stier og trapper ved hjelp av lokal stein. Det ser flott ut.
Og jeg undrer meg i blant over hvorfor noen uttrykker så stor glede av å vandre på en sti som ble laget av fjellbønder for 100 år siden, mens de oppfatter en ny sykkelsti (på fjellet) som som skade i naturen. Alle stier er skade i naturen. Men ikke all skade er skadelig.
Jeg synes det er rart at førstebestigere av fjelltopper er så redd for at all uberørt natur skal bli borte (jeg snakker ikke om kraftutbygging!). Det kommer aldri til å skje. Til det er Norge for stort, mangfoldet for rikt, mulighetene for omfattende. Det blir neppe sykkelsti eller bred vandrevei til Store Skagastølstind eller Ystetind, for å si det sånn. Det finnes nok fjelltopper som kan være såkalt uberørt samtidig som vi tilrettelegger for at mange kan nå topper uten å ha klatreutstyr – ved hjelp av kjettinggjerder, klopper osv.
Og siden det er dørstokkmila som er den lengste mila er jeg stor tilhenger av opparbeidede parkeringsplasser ved turområdenes startpunkt. Jeg vil også ha gode veier som gjør at det kan trilles barnevogn eller man kan gå tørt uten å plumpe i myra allerede etter 100 meter.
Jeg tror kommuner som legger til rette for fjellturisme på denne måten blir morgendagens vinner når det gjelder både helse og turisme. Tilgjengelighet til turistmålet er nødvendig for å skape turisme som gir inntekter. Og det er bra.
Se og Hør-kritiker Håvard Melnæs skulle være høstens trekkplaster for Teatret Vårt i Molde. Det endte med et realt mageplask for Melnæs sin forestilling. For den ble ikke slik han ville ha den. Nå beklager teatersjefen.
Teatersjef Carl Morten Amundsen Foto: Teatret Vårt
I går kom slakten av teaterstykket Hele Norges Bennus i Dagbladet. Ironisk nok stod en stor stillingsannonse fra Teatret Vårt kloss inntil anmeldelsen. Der det søkes etter ny direktør. Og det er dagens direktør, Carl Morten Amundsen, som får en real skrape i lakken i pressemeldingen som sendes ut fra Teatret Vårt. Her innrømmer teateret at de har fjernet seg så langt fra Melnæs materiale at det ikke er til å kjenne igjen.
Vanligvis er det journalister som beskyldes for slike øvelser:-)
Her kan du lese Romsdals Budstikkes reportasje på nett om pressemeldingen og om beklagelsen som er sendt ut fra teatret i dag. Og her er VGs.
Fra forestillingen Hele Norges Bennus. Foto: Teatret Vårt
Førstkommende torsdag skal teatersjefen møte publikum til en prat om forestillingen på Syd Mat & Vinhus i Molde. Der skal jeg være – garantert:-) Det kan bli en sterk seanse.
Nå lurer jeg på hva de har tenkt å gjøre fremover? Endre forestillingen slik at Melnæs blir fornøyd eller vise forestillingen slik den er presentert?
Teatersjefen i Molde er en god kar. Han har gjort mye godt for Molde og teatermiljøet. Og han er en god samtalepartner når vi treffes på byen. Han elsker å sparke journalister for deres slurv og omtrentligheter. Ofte fortjent. Og han lar ikke sjansen til å pirke borti mine arbeidsgivere Romsdals Budstikke og Dagbladet gå fra seg når han får sjansen .
Jeg gleder meg til neste prat over et glass med Carl Morten:-). Tid for revansje:-))
Og siden han er bergenser så tipper jeg at dagens Branntap kanskje er like kjipt som pressemeldingen. Nei, kanskje ikke. Teaterscenen er viktigere for CM enn fotballgresset. Det er bra:-)
Spahysteriet på norske hoteller ser ut til å ha lagt seg. Kanskje egentlig før det har begynt. Jeg har selv bidratt til å overfokusere på spa innen reiselivsjournalistikken. I beste mening. Men folket har talt. De vil ha noe annet – og billigere.
Foto: Odd Roar Lange
For en uke siden snakket jeg med en dyktig reiselivsoperatør. Om spa. Og vi var enige: Spa blir neppe det investorene hadde trodd. Når det bygges store anlegg i ødemarka, i småbyer, på bygda. Da er det mildt sagt en dristig investering. Og når jeg sjekker ser det ut til at det er lett å få en ledig time, for å si det slik.
Hvor mange av mine venner drar egentlig på spaferie? Jeg må tenke godt etter for å komme på noen. Og jeg tror jeg har ganske normale venner. På spahotell til mange titalls millioner kroner skal nok måtte jobbe hardt for å forsvare investeringen. Å dra på spabehandling koster mye penger. Jeg har prøvd noen av dem, og det har vært fantastisk deilig. Men det koster for mye til at et det kan forsvares på et normalt feriebudsjett. Det har de fleste oppdaget. Og når du kan velge mellom å kjøpe en ny Iphone eller ta to timer på spa, så vet jeg hva de fleste velger.
Svenskene har sine havsbad. Hvorfor satser vi ikke heller på dèt. Med vår fantastiske skjærgård. Billig, deilig, rått, tøft. Hele året. Tenk å komme fra Norge med T-skjorte med skrifet: Jeg har vinterbadet i Atlanterhavet.
Foto: Trym Ivar Bergsmo/Innovasjon Norge/Spitsbergen Travel
Jeg tror det kunne blitt en suksess. Og det passer veldig mye bedre inn i konseptet til Innovasjon Norge. Og i siste utgave av Dagens Næringslivs magasin D2 kan du lese om et annet spafritt alternativ. Det kan anbefales.
Skal du til København i høst? Da har jeg en hotellanbefaling å komme med. Hotel Skt Petri er av magasinet CNBC kåret til det sjette beste i Europa. Det er det eneste nordiske hotellet på 10-på-topp-lista.
Jeg deler juryens syn på at det er et supert hotell. Og juryen, som består av forretningsreisende og reiselivsskriventer, legger stor vekt på service, design og funksjonalitet.
Som CNBC skriver: det hjelper ikke med 20 lamper på rommet dersom du ikke kan skru av alle med èn bryter.
Og det er servicen som teller, ikke hvor flot hotellet ser ut.
Hotellet ligger midt i København sentrum, i Krystalgade 22. Det er like ved Det Runde Tårn, hvis det sier deg noe. I alle fall i kort avstand til Strøget, som er de fleste norske shopperes favoritt. Frokosten på hotellet er noe for seg selv. Fantastisk frokostbuffet.
Når du først i i området vil jeg slå et slag for en annen favoritt: Vertshuset Hvide Lam. Et av byens eldste vertshus, ligger på Kultorvet. Ta en tur innom. Du blir garantert fornøyd. Morsomt lite kjellersted med levende musikk, hyggelige folk og stor stemning.
Jeg kommer tilbake med flere København og Danmarksanbefalinger.
Toppen av Norges reiseblogg
