50 – Litt tøffere enn guttungen


Jeg liker reklamen der en far og en sønn hopper i sjøen. Og kommer opp med hver sin krabbe i speedoen. Sånn skal det være. Fattern vinner.

I min enfoldige verden ligger det et uutalt sommerkrav: Være tøffere enn guttungen. Burde egentlig være overkommelig, så lenge jeg er 47 og han er 9. Jeg klatrer litt høyere i trærne, sykler litt fortere når vi legger inn hver vår skrens, skyter fotballen litt hardere (her hører det med at da jeg skulle dra til med sommerens absolutt hardeste skudd var jeg så opptatt av meg selv og ballen at jeg ikke oppdaget at han stod avslappet og godt fornøyd midt i skuddlinjen. Jeg traff ballen klokkereint på vristen  – og ballen traff guttungen, som stod tre meter unna, klokkereint midt i mellomgulvet.)

Når vi sykler om kapp er det viktig å vinne. Det finnes vinnere og tapere. Men begrepet gode tapere finnes ikke i sommerens lengste hvem-er-tøffest-av-far-og-sønn-konkurranse. Noen ganger blir det trangt på fortauet. Da er det bedre at han må en tur inn i buskene enn at jeg taper.

Noen ganger starter det med litt lett bryting, men ca midtveis blir det litt mer wrestling/boksing. Han slår ganske hardt, og treffer godt, så det er viktig å følge med i timen. Men han har ikke oppdaget gulltrikset mitt ennå. Jeg fekter litt med nevene foran ansiktet hans, prøver å få inn et par lette nesestyvere før jeg suser frem foten og treffer nogenlunde midt på skinnleggen. Da er som regel kampen over.

Stuping og bading er sommerens absolutte høydepunkt. Jeg må (mellom oss) innrømme at han ser litt kulere ut enn meg i badeshorts. Han går litt mer sveisent – og har gel i håret (det har jeg også, men på 3 mm hår vises det liksom ikke så godt).

For 28 år siden var jeg og kompisen min i syden. Jeg skulle imponere noen damer på stranda og stupte elegant fra padlebåten. Men, glemte at jeg hadde briller og det ene glasset forsvant på Middelhavets dyp. Samme kveld måtte jeg ha optisk sufflør da vi var på Miss Kos-konkurranse. Kunne såvidt skimte noen bikinidamer oppe på scenen. Brillene var hos optiker på reparasjon. Siden den gang har jeg vært flink til å ta av meg brillene før jeg stuper. Caps og briller legges på svaberget, og med et noenlunde elegant stup bærer det til sjøs.

Som forrige helg. Da guttungen var pyse og jeg var tøff.

-Sånn skal det gjøres, gutt, sa jeg. La caps og briller fra meg og stupte ubegripelig grasiøst i sjøen.

Dukker opp igjen. Og ser guttungen glise fett på svaberget – mens han peker på håndleddet sitt – så på meg. Og sier:

-Pappa, klokka di – som ikke tåler vann.

Jeg kikker på venstrehånda mi – og ser at han har rett.

Kanskje på tide å runde av konkurransen for i sommer. Billigst slik.

Advertisements

Om toppenavnorge

Journalist og forfatter. Skriver om reiseliv, friluftsliv, båt, seiling og lignende. Holder også foredrag om disse temaene og om sosiale medier.
Dette innlegget ble publisert i Badeferie, nakenbading. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s