130 På sporet av turisme


Skal norsk natur være uberørt og uten tilrettelegging, eller skal vi tåle gjerder, stier, trapper og hyller i fjellet og strandkanten? Jeg mener det er på tide å komme et skritt videre. Mot mer tilrettelagt turisme.

Foto: Innovasjon Norge

I gårsdagens av Romsdals Budstikke har turbokforfatter Kai A. Olsen et langt og godt innlegg om tilrettelegging av turisme. Jeg deler mange av hans synspunkt. Bortsett fra avsnittet om været:

«Vi må huske at at dårlig vær er mer regelen enn unntaket på Nordvestlandet», mener Olsen.

Han tar heldigvis feil. Det er flere dager med godt vær enn med dårlig vær i løpet av et år. Ellers hadde det vært tøft å bo her:-)

Olsen har sett nærmere på tilrettelagt fjellturisme i utlandet. Han viser til mange gode eksempler på hvordan man kan gjøre tøffe turstier trygge for almennheten ved hjelp av fine broer og kjettinggjerder. Flott.

Tilrettelagt fjellturisme. Et godt eksempel på suksess. Foto: Odd Roar Lange

Fjellturisme har mange gode sider. Det skaper arbeidsplasser, det er bra for nasjonens folkehelse og for den enkeltes private helse. Sånn sett tror jeg det ville vært god investering å hente penger fra sosialbudsjettet til å bygge ut turstier i bynære områder. I mange byer, blant annet Molde, har det vært brukt store summer på å gjøre bymarka tilgjengelig med brede turveier til fjells. Responsen har vært overveldende. Utfartsgleden i Molde er større enn noen gang. Flott.

Hva så med de litt mer grisgrente fjellområder? De uberørte toppene, de djupe juvene, steile fjellveggene osv.

Velg ut noen av dem og gjør dem tilgjengelig. Gjør som på stien til Preikestolen: lag stier og trapper ved hjelp av lokal stein. Det ser flott ut.

Og jeg undrer meg i blant over hvorfor noen uttrykker så stor glede av å vandre på en sti som ble laget av fjellbønder for 100 år siden, mens de oppfatter en ny sykkelsti (på fjellet) som som skade i naturen. Alle stier er skade i naturen. Men ikke all skade er skadelig.

Jeg synes det er rart at førstebestigere av fjelltopper er så redd for at all uberørt natur skal bli borte (jeg snakker ikke om kraftutbygging!). Det kommer aldri til å skje. Til det er Norge for stort, mangfoldet for rikt, mulighetene for omfattende. Det blir neppe sykkelsti eller bred vandrevei til Store Skagastølstind eller Ystetind, for å si det sånn. Det finnes nok fjelltopper som kan være såkalt uberørt samtidig som vi tilrettelegger for at mange  kan nå topper uten å ha klatreutstyr – ved hjelp av kjettinggjerder, klopper osv.

Og siden det er dørstokkmila som er den lengste mila er jeg stor tilhenger av opparbeidede parkeringsplasser ved turområdenes startpunkt. Jeg vil også ha gode veier som gjør at det kan trilles barnevogn eller man kan gå tørt uten å plumpe i myra allerede etter 100 meter.

Jeg tror kommuner som legger til rette for fjellturisme på denne måten blir morgendagens vinner når det gjelder både helse og turisme. Tilgjengelighet til turistmålet er nødvendig for å skape turisme som gir inntekter. Og det er bra.

Reklamer

Om toppenavnorge

Journalist og forfatter. Skriver om reiseliv, friluftsliv, båt, seiling og lignende. Holder også foredrag om disse temaene og om sosiale medier.
Dette innlegget ble publisert i mine reisetips, norge, Norgesferie, reiser, reise, turisme. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s